Det er en stund siden dere har hørt fra meg sist, men la meg fortelle dere: Været i Bergen er skikkelig dårlig for tiden. Det regner, regner og atter regner så jeg har for det meste hatt fri da jeg ikke liker regnet. Forrige fredag måtte min gode venninne Bliss til pers med Ingrid på sin rygg, da snøen faktisk lavet ned. Det varte ikke lenge jentene var i ridebanen, fordi Bliss fikk store snø-kladder under sommerskoene sine så de måtte gi opp. Jeg var utrolig glad for at jeg fikk stå inne og bare bli kost med. 

I går der i mot, fredag med Ingrid på plass i stallen igjen! Egentlig hadde jeg gitt opp hele dagen da jeg stod i huset mitt og ventet på at en av de utallige haggelbygene vi hadde i går skulle gå over. Så hørte jeg en kjent stemme si navnet mitt og det var min kjære Ingrid. Heldigvis tok haggel seg en pause og vi kunne spasere opp i stallen sammen, jeg gikk løs etter I. Da vi kom opp og under tak begynte hun å børste meg og da jeg så salen ble jeg så glad. Jeg var sikkert litt for ivrig, for da jeg fikk på den fine lilla sjabraken så spaserte jeg rundt i boksen min av glede og hun hadde litt problemer med å få salen på ryggen min. Fikk litt hjelp av Veronica som egentlig holdt på å sale på Bliss.

Da vi endelig hadde fått på oss alt av reflekser (er så mørkt ute for tiden også) så la vi i vei oppover bakkene. Holdt følge med Bliss omtrent hele veien og når hun gikk litt i fra, så travet jeg avgårde til Ingrid sin store glede. Mye energi skulle ut i går kan dere tro. Veldig kjekt var det når vi kom opp til der det var litt snø. Da freste min store sorte venninne avgårde med sin rytter på ryggen og jeg hoppet avgårde etter sammen med Ingrid. DET ER SÅ GØY Å FÅ VÆRE MED PÅ EVENTYR! Litt skummelt var det inni den mørkeste delen av ridestien, som er inne i en skog. Der passet jeg godt på å gå nesten helt i rumpen på Bliss, for henne og Veronica hadde lys på hjelmen. Må jo gå forsiktig slik at Ingrid ikke faller av i mørke. Vi var litt stilig der vi gikk, jeg med reflekser på alle fire beina mine og Ingrid med blinkende reflekser på sine to bein og med refleks vest. Elsker å være juletre i mørket. Hadde meg også litt egentrening i sprang over en vanndam. Tror ikke Ingrid var helt klar, men hun holdt seg på, men tror jeg skal si fra neste gang. 

En SUPER tur med gode venner, som jeg koste meg. Da jeg kom inn igjen var jeg ganske sliten, så jeg fikk på mitt varme fleece dekken, fikk høy i nettet mitt og godis i bryen. Kan et esel få det bedre? 

Veronica kom også med nye børste-vesker til meg og Bliss. Jeg fikk rød siden jeg har røde børster og Bliss fikk blå. Er nok det stiligste eselet på disse kanter av Vestlandet vil jeg tro! 

Ha en strålende helg, det skal jeg ha. Hørt rykter om at jeg skal få gå litt med vogn igjen i helgen, så vi får se.




Torsdag kom hestepasseren til Bliss i stallen, hun hadde med seg bestevenninnen sin og en hund. Når bestevenninnen til V er med i stallen betyr det at jeg får være med på tur også, det er moro å få være med på påfunnene deres. De hadde med seg en liten søt hund som var kjemperedd for meg og Bliss, jeg prøvde flere ganger å vise at jeg ikke er farlig, men det tok noen timer før hun faktisk turte å stå ved siden av meg. 

AB red på Bliss mens V holdt seg i "baktroppen" sammen med meg og voffen, Toya. V skrøt veldig mye av meg, fordi jeg har fått litt bedre kondis og henger litt mer med i oppoverbakkene! Men, jeg er klippet og føler meg mye lettere i kroppen uten all pelsen. Vi løp litt også, jeg hadde noen krumspring bak i leie tauet og fikk V begynte å le. Hun hadde egentlig mest lyst til å slippe meg løs, men siden hunden var litt pinglete så ble det bånd på oss begge. Fikk til og med oppholdsvær på turen, deilig.

Fredag kom Ingrid og fredag regnet det MYE! V tok inn meg og Bliss litt før Ingrid kom så vi fikk tørke litt opp. Siden det regnet så mye, ble det masse kos på meg og vi gikk ikke på tur. Meg og Bliss ble heller sluppet i ridebanen så vi fikk løpe litt fra oss, men det begynte å regne og jeg ville helst løpe tilbake til stallen igjen, men vet dere hva? DET ER KOMMET PORT i ridebanen, så kom meg ingen vei, så måtte stå å vente på at hun derre dølahest venninnen min skulle få løpe ut litt energi, dessverre hadde hun litt for mye etter min smak. Var VELDIG glad da jeg begynte å rope litt, at Ingrid kom å leide meg tilbake til stallen, der fikk jeg stå med ullteppe på meg en liten stund, det var herlig. Ble tørr og fin og finn deilig godteri med banansmak og kveldsmaten min. LYKKE! 

Håper alle har en strålende helg!

 




Fredag var det tid for at Ingrid kom i stallen igjen, jeg ble veldig glad for å se henne. Tidligere på dagen skjønner dere, så fikk Bliss tid med Veronica mens jeg, jeg måtte stå i luftegården alene. De var borte i evigheter, men da Bliss kom tilbake så skjønte jeg at.. at nå var det ikke lenge til Ingrid skulle dukke opp. Hun kom hun, rett ned i luftegården for å hente MEG og BARE meg. Hadde heldigvis spist ferdig middag da hun kom, så var på vei ut av huset mitt, men hun kom meg i forkjøpet. Fikk en supergod klem og vi gikk oppover til stallen.

Denne dagen ble det ridebane trening på oss. Vi har nemlig fått gjerde rundt ridebanen, jeg tror det er fordi jeg er så flink til å finne veien ut av den at de har laget det. Uansett, nå er det ikke så lett for et lite esel å snike seg unna, men er jo veldig moro å jobbe i ridebanen. Ingrid er veldig flink synes jeg, hun er så snill og vi to, vi lærer sammen. Kanskje jeg blir et dressur esel? Eller kanskje jeg og Ingrid lærer å hoppe hinder? 

Etter en liten stund i ridebanen kom en ny dame som har kommet til stallen, hun er en stor og flott hest, mye større enn meg. Hun var dessverre litt skeptisk til meg, skjønner virkelig ikke hvorfor de er så redd for meg. Jeg er jo bare snill. Jeg kjente at Ingrid som satte på ryggen min var litt redd, så jeg prøvde å holde meg unna, menneskene prøvde at vi skulle hilse, men den nye damen hadde mer lyst å sette bakbeina i meg, heldigvis gikk Veronica i mellom og vi klarte å komme oss unna denne spretne nye rumpen uten en oppstandelse. Kjente virkelig at Ingrid ble redd, så jeg prøvde så godt jeg kunne å dilte etter Veronica, men etter en liten stund så bare brøt jeg mellom "hinderene" de hadde satt foran inngangen til ridebanen. Det var noen sånne oransje greier de kaller for kjegler, de er egentlig null problem å storme igjennom. Tenkte virkerlig å få Ingrid i sikkerhet, så gikk på med stor fart, var ikke meningen å skremme min lille venninne enda mer. Heldigvis, så tenkte Veronica at vi måtte ta oss en liten tur for å senke skuldre, hun snek på oss noen reflekser og et ekstra tau i meg og vi la i vei i mørket en liten tur. Ble litt sårbeint på turen jeg, så Ingrid måtte hoppe av litt frem til vi kom til asfalten, asfalten er god å gå på. 

Jeg fikk masse kos da vi kom inn igjen og Ingrid smilte og ga meg godbiter med banansmak (jeg synes de er SÅ gode). Gleder meg til hun kommer tilbake neste fredag, da tror jeg vi skal på tur sammen med Bliss og Veronica. 

Forresten så har jeg klippet meg, nå er jeg nesten et "naken" esel, men vet dere, jeg får så mye mer energi av å ikke ha så mye hår å drasse på! Super deilig.

Håper alle har hatt en kjempefin helg, det har jeg, fordi det har ikke regnet! 




Ettersom jeg er et esel som begynner å bli lokalkjent, så kommer det av og til andre kjendiser og besøker meg :-) Jeg fikk masse kos og klemmer av selveste Lothepus i dag og det er noe jeg setter pris på. Hans barn fikk også lov å stelle både Bliss og meg for deretter å få sitte på ryggene våre. Og vi gjorde vårt beste for at det skulle få en flott ridetur som mulig. Jeg personlig prøvde så godt jeg kunne med å følge og forstå alle signaler som ble gitt fra ham som satt på min rygg og gikk så pent jeg kunne rundt i ridebanen.



Fredag kom Ingrid i stallen igjen, vi hadde flott vær men det blåste vanvittig mye. Jeg er jo bare et lite esel, så tanken på å måtte gå på tur som innebærer oppoverbakker i motvind var ikke helt min plan, selv hvor mye jeg ønsket å henge med Ingrid. Hun hadde til og med kjøpt favoritt godteriet mitt med banansmak. Men det å henge med Ingrid  menes også at jeg må trimme, er fullt klar over at jeg trenger det, er ikke dum. Men igjen, motvind, bakker, er noe som ikke stemmer i den setningen der. 

Uansett, meg og Bliss hadde tidligere på dagen fått besøk av mister hovedsmed, litt pedikyr må til for små og store hover. Bliss fikk nye sko på mens jeg ble filt litt, bruker nemlig ikke sko da jeg har så små bein. Ingrid malte på noe neglelakk på hovene mine før vi ble pusset, så luktet kokkos en stund og følte meg veldig fin. Da vi var ferdig salt på og jentene var kommet seg opp på ryggene våre så prøvde jeg selvsagt å protestere litt da vinden var litt sterkere. Dessverre var disse jentene litt for raske for meg og vi gikk et godt stykke fra stallen. Vi kom til et kryss der det er ganske lett å gå hjem igjen, selvsagt måtte jeg prøve. Hadde på et nytt hodelag der Ingrid ikke hadde helt kontrollen, men dessverre så har Veronica kontroll og hun hoppet av Bliss og fikk tak i meg. La oss gjøre en lang historie kort, jeg måtte pent på bakketrening fredag. Hjalp heller ikke å protestere så mye på den hersens løpingen, måtte jo tilbake til start for å så løpe igjen når jeg ikke gadd, så jeg har skjønt det. Ingrid har litt bedre kontroll enn jeg liker å innrømme, men jeg fikk masse skryt, kos og hestegodt da vi kom i stallen igjen. Ingrid fikk til og med video bevis på at jeg kan løpe når jeg må og vil. 

Og det gjør ingenting om jeg har gitt dem litt å bryne seg på, de skal jo lære disse barna skal de ikke? Slipper jo alltid unna med å vifte litt på ørene og sette mine store fine øyne i dem, da er den sta siden av meg glemt litt. Hadde det veldig kjekt på fredag da, godt å være ferdig med en treningsøkt, men ikke si det til noen. 




Fredag kom Ingrid i stallen igjen. Meg og henne ble med Bliss og Veronica på tur i løypen som heter "Jorden Rundt". Det var virkelig en lang tur for de små beina mine, men jeg var snill hele turen. Helt ærlig, det er ikke mye spillopper jeg orker å finne på når jeg vet at vi har 2 timer foran oss på tur. Og jeg måtte til og med løpe en del ganger, jogge i oppoverbakker... sliiiit! Men er begynt å komme i form igjen da, den skal jeg ha.
Da vi kom hjem der i mot var jeg blitt varm i kroppen og full i energi.. eller egentlig var energien ymtet mot for-posen som stod i stall gangen, så slenger med en film der meg og jentene leker litt "esel vs mennesker". Hvem vinner? 




I går kom Ingrid til stallen, jeg hørte rykter på onsdag at det skulle enda en banetrening til med meg og jeg skal være ærlig; jeg har gruet meg litt. Det ble litt glemt da I begynte å pusse meg og hadde masse tid til kos, har jeg nevnt at jeg elsker kos?
Hun salte på meg og vi skrittet ned til BANEN, der jeg var veldig snill og grei og gikk fine runder en stund. Det er bare det at når jeg ser en åpning skrike mot meg: KOM HIT, så er det nesten som en sjokoholiker hører sjokoladen skrike fra kjøkkenskuffen, jeg bare MÅ prøve å komme meg ut. Dessverre så har I litt mer kontroll en jeg liker å innrømme, men det skal sies at jeg kom meg litt på rakkadis da. Dessverre for meg så ble dette "straffet", den som måtte løpe hele rett strekket i trav, det var meg. Rett strekket er der de derre spreke jålehestene løper intervaller og blir trent hurtig med eller uten vogn bak seg. Jeg er ikke fullt så rask som de derre langbeinte greiene, men jeg føler meg enda mer grasiøs når jeg løper strekket, for jeg løper fort jeg også og er det raskeste eselet i Hestedalen (jeg er det eneste eselet i hestedalen, men det har ingen betydning). Ikke minst så løper jeg fort nok for oppasseren min og så lenge jeg vet hun sitter å smiler på ryggen min, så har jeg gjort jobben min. 

Etter joggeturen så gikk vi mot stallen igjen der jeg fikk enda mer kos, før I gikk å hentet min venninne Bliss i luftegården. Den stakkaren kom jo dryppvåt i svette ned i luftegården tidligere på dagen, hun var nemlig på dressurtrening tidligere med sin oppasser. Hun hadde roet seg litt ned, helt til jeg måtte å trimme, da hadde hun egentrening nede i "hagen" vår, at hun gidder sier jeg. Først har hun hatt en treningsøkt og når hun endelig har tid til å slappe av, så løper hun rundt som en skrulling. Jaja, sånn gjør ikke jeg i allefall! 

Må bare legge med skrytebilde, se, jeg kan jeg også! Og er ikke jeg bare fin i lilla? De her oppasserene har noe sans for lilla og rosa, men jeg er jo fin så klager ikke. Er morsomt å sprade rundt å være feiende flott.

I dag har vi hatt sånn åpen dag i stallen. Pengene de menneskene får for at vi ponnier, esler og hester går rundt med mange forskjellige småtasser på ryggen, de går til gjerde rundt ridebanen. Så er nok ikke så lenge før jeg ikke klarer å bryte meg ut derfra under trening. I morgen er det på'n igjen, egentlig digger jeg det. Alle elsker jo meg, alle sier: SE! ET ESEL, alle de store menneskene sier det til alle de små, så sier de: VIL DU SITTE PÅ ESELET? Også blir en sånn liten tass løftet opp på ryggen min. Etterpå får jeg kos, er ikke jeg heldig? 




I dag kom Veronica til stallen, hun satt i luftegården med oss i sikkert 15 minutter, fikk utrolig mye kos så jeg er strålende fornøyd med det. Da hun gikk opp til stallen fulgte meg og Bliss opp til porten for å se, du skjønner, vi synes det er ganske moro å se på alle menneskene som skuffler møkken vår og lager høyposer. Ahhh, lyden av høyposer får meg til å juble høyt! 

Etter en liten stund, mens V stod i stallen, hun spurte om hun kunne få lov til å låne meg i dag. Egentlig skulle jeg på leietur alene med V, men er jo litt kjekt å henge med Bliss samtidig, så V hun svarte ja hun. La oss si det sånn, i dag kunne jeg heller tatt den leieturen. Jentene hadde nemlig tenkt ut at vi skulle ha treningsøkt i RIDEBANEN! OH NO! Det er jo så tungt og jeg er jo bare et lite esel. Dessuten må jeg også passe på at Bliss ikke sliter seg for hardt ut, hun har jo en beitemage som snart når henne til knærne og kondisen hennes er jo ganske dårlig for tiden. Okay, jeg har så pass selvinnsikt at jeg vet dette gjelder meg også, men arh, den ridebanen er virkelig hardt arbeid. 

La oss kalle jenten L, hun er en erfaren rytter, mamman hennes har to hester som hun også er medeier i og hun er dyktig, som da betyr at jeg må faktisk jobbe. Jeg kan ikke bare gå å dilte etter Bliss og herme etter henne, neida, her må jeg jobbe selvstendig! Gikk greit i begynnelsen, men når V skulle ha Bliss frem i trav så ville jo L at jeg skulle det samme og jeg kan innrømme at selv om jeg ser søt og uskyldig ut og kommer utrolig langt med det, så måtte jeg prøve å komme meg ut fra trim-ringen i dag. Første gangen så skulle jeg bare gå under tauet, men siden L satt på så ble det litt vanskelig da hun satt fast, så vi rev ned sånn 3-4 stolper. De 17 andre gangene klarte hun å hoppe av i tide, men dessverre for meg så måtte jeg inn igjen i den hersens trim-ringen. Så, siden rytteren min gav litt opp, så fikk hun sitte på Bliss, mens jeg måtte jogge noen strafferunder, men er jo så mye kjekkere å trave rundt når man har noen som løper ved siden av og sier "Flink jente", det er jo sånn motivasjon vi esler må ha for å kunne arbeide. 

Etter en liten stund kom det en annen jente inn i ridebanen, plutselig satte hun på ryggen min og jeg måtte løpe rundt enda noen ganger, men heldigvis også denne gangen med oppmuntrende ord som støtte. Okay, så jeg prøvde meg enda en gang å bryte meg ut, men denne rytteren var heller ikke lav nok til å smette under tauet på banen, fy så dumt. 

Vi avsluttet hele trimmen (etter 50 minutter, kan dere tenke dere, trimme så lenge...) med en liten surretur rundt noe vi kaller for badedammen. De kan bade der de som vil, jeg liker ikke vann så mine små hover holder seg tørre. Heldigvis fikk vi noe mat da vi var ferdig, var virkelig fortjent, for både meg og Bliss følte oss utsultet og nesten forsømt da vi måtte løpe for maten i dag, makan! 

Hørte rykter om ridebanen på fredag også, men da er det I som skal ri meg, så vi får se om jeg skal ta meg noen fluktforsøk eller om jeg skal holde meg i tømmene *jeg ler av meg selv* og oppføre meg. 




 

Og den sangen ble til en dag da Veronica hadde med seg sin bestevenninne i stallen. De byttet på å sitte på ryggen til Bliss og å gå ved siden av meg for selskap. Meg og AB ble gående litt bak Veronica og Bliss, så AB diktet en sang hun, veldig fornøyd med den. 

Min beste venninne er Bliss, vi gjør mye gøy sammen og noe av det morsomste jeg vet er når vi kan løpe rundt og tøyse. Jeg holder også på å terpe på noen triks, bare vent så får dere se etterhvert hvordan det går, dere skjønner at det kommer helt an på hvilken godbiter jeg får servert. Får jeg de riktige godbitene så skal jeg heller gjøre det de prøver så godt å forklare meg at jeg skal gjøre. Er grei sånn. 




eg er sulten , lei og vil inn.Jeg vet det er mat der

 


 




En god latter får dere vel, når dere hører hvordan mor til min eier snakker til meg. Men det er ikke så merkelig egentlig. Vi kan faktisk forstå menneskespråk bedre enn en hest. Dette fordi vi antagelig er litt smartere. Jaja dvs at det er noe Arianah ( mor til min eier ) har sagt at hun har lest, hvor vidt det stemmer må dere lage dere et inntrykk av selv.
Men altså i dag: Så så jeg en mulighet for å løpe sånn fritt omkring ved stallområdet i håp om at min venninne Bliss skulle greie å komme seg ut før Arianah greide å lukke porten men Bliss var ikke rask nok... Arianah hoppet og spratt rundt med dette mobilkameraet sitt. Hun pleier det for hun vil filme hver gang jeg skal gi en besjed. En viktig besjed. Dere mennesker vil nok kalle dette for BRØLING. Dette stuntet mitt endte som det ofte går. Bare en av oss greier å løpe ut og når ikke vi begge to er på farten så blir det ikke gøy, jeg kapitulerte og gikk inn igjen...




Jeg er virkelig ikke et flukt- dyr. Vi er heller ingen hest med lange ører. Vi er et helt annet vesen selv om vi har fire bein og kan både rides på og kjøres med på lik linje med hester. Dermed er ikke dette stuntet noe heksekunst for et esel.  For hester , ja! Hester flykter når de blir redd eller skeptiske til noe. Slik som flagg eller blafrende draperier. Dette er fra en kurs Arianah underviste i. " Gi hesten nye utfordringer". De andre hestene og barna fikk svært mye ut av det. Og det var en hyggelig stund sammen med denne flokken.




 

Veronica med seg en jente på 9 år i stallen, hun heter Ingrid og hun er MIN oppasser. Tenk det, jeg har en egen esel-passer hver fredag og en annen dag i ny og ne. Da jeg fikk øye på Ingrid fredag ble jeg så glad at jeg satte i et høyt rop for å ønske henne velkommen, stoppet faktisk ikke før hun kom bort til meg der jeg stod i luftefården for å si hei. Etter Ingrid hadde kost litt gikk hun tilbake for å ordne hos meg, møkke boksen min, lage mat til meg også fylle vann, hun er flink Ingrid, gjør alt selv. 

Da meg og Bliss ble tatt inn i stallen for å bli pusset og salt opp hadde jentene laget en ny løsning i stallen, jeg fikk stå på gangen jeg også. Det var moro det, de har jo så mye interessant i stall veskene sine. Fikk til og med tak i litt av lørdags høyet meg og Bliss . Greit, jeg fikk litt tilsnakk, men gjør ikke noe, for det er jo ikke vondt ment fra noen sin side. Jeg var bare så glad for at ENDELIG skulle jeg også få være med, meg og Bliss var på tur i matchende rosa. Fått ny sjabrak skjønner dere, en rosa og en lilla med bling på. 

Vi tok en runde som heter "verdens ende" bare i går gikk vi den omvendt av hva vi pleier og det er tungt det. Vi må først oppover en liten stund, før vi går et lite stykke bortover. Så, nå vi har gått et lite stykke bortover og fått litt pust igjen begynner den værste stigningen av alt, den bakken vi må opp er sikkert 1km OPPOVER med sving. Hadde to pauser, men siden formen min etter x antall uker på beite er ganske u-trent så fortjente jeg de to pausene. Innimellom snek jeg meg til litt gress fra siden av veien, men oppdaget at det ikke var sånn super populært så gav meg etter en 6-7 jafs av 9 forsøk. Vil jo ikke at Ingrid skal bli lei av å være på tur med meg heller. 

Endelig opp den bratte bakken kom vi til en flate og litt nedover, på flaten hadde jeg egentlig ikke så lyst til å løpe, så alle beskjeder fra Ingrid ble stort sett ignorert (jeg er så søt at jeg slipper unna), men da Bliss plutselig satt opp farten og henne og Veronica ble litt borte for oss, måtte jeg jo slenge meg på. Er ikke helt sikker på om Ingrid er så kjent på de veiene her og da gjelder det jo å holde følge. Tror begge jentene og Bliss var ganske imponert, for dere jeg galopperte skikkelig fort, var til og med på siden til Bliss på siste stykke. Det var så moro, var kjempesvett da jeg kom hjem igjen, men å få være med på en tur som var nesten på 2 timer sammen med vennene mine var jo så herlig at jeg hadde masse på hjertet da jeg ble salt av. Mammaen til Ingrid var der nemlig når vi kom og måtte fortelle henne om turen. 

Skikkelig deilig fredag og det er så moro når jeg får være med! Og håper det blir en fast ting at jeg for stå på stall gangen med Bliss.




Min elskede familie. Jeg drar Odin gutten min i vogn. Bliss og Trygve er med . Som dere ser så er det framdrift i et esel også. Tar lange gode steg. Det er rart å se når jeg er på størrelsen med en shettis. 







 

Er du en av dem som trodde at vi bare var sta og ikke gjorde noe annen enn å nekte å gå?? Bare se her! Jeg skal vise deg at jeg kan løpe fortere enn deg!!!! Og jeg er supersterk.






Min venninne Bliss blir trent av sin eier Arianah . Og av en eller annen grunn skulle de ha meg med på dette fjaset. Men altså det er ikke noe problem for meg altså for at jeg er ikke noe fluktdyr. Heller ikke noen andre esler på denne jordkloden heller. Vi står helt stille og avventer. Vi STUDERER farene på en måte. På den måten kan man nesten tenke at vi er smartere enn en hest. Enda Bliss er dobbel så gammel som meg. Bliss gjør hva som helst for en  gulrot. Jeg spiser jo gulroten da men jeg liker den best når jeg får bruke noen minutter på å spise den biten. Men det aller viktigste med denne videoen er  at jeg helt på slutten viser alle at jeg kan løpe og BRØLE samtidig. Når jeg er oppgiret og glad så skjer det.




 

Jeg roper at det begynner å regne og eselkropper tåler ikke regn. Vi går regelrett i OPPLØSNING. Vi RUSTER!!! Men Arianah forstår ikke og jeg er miserable. Sulten er jeg også. Vel det er jeg jo egentlig ikke da men det er deilig høy inne.




I dag har  hestepasseren til Bliss vært i stallen. Veronica er hos oss to ganger i uke. I utgangspunktet er hun hestepasseren til Bliss men jeg har virkelig klart å snike meg inn i hjertet hennes jeg også. Bliss og jeg skulle hilse henne velkommen når hun kom så vi sto med porten vi,men heldigvis så kan jeg rope.                    Hun kom for å si hei, fikk en suss og så gikk hun for å gjøre jobben hun er ansatt for å gjøre. Ikke søren om jeg selv møkker min egen boks når vi faktisk har mennesker som gidder å gjøre det.                                                       Da hun var ferdig med arbeidet så kom hun bort til oss igjen i luftegården,men vet dere hva ? Hun hentet BARE Bliss!!!! Jeg ble stående alene i luftegården mens de to dro avgårde. Okay....! Jeg begynte ikke å rope før hun var ferdig med å spyle beina til Bliss, kunne jo ikke risikere å bli spylt selv,så sparte på masingen og klagingen min til de stod i stallen og Bliss ble børstet.         Joda, greit jeg står ikke helt alene, rett ved siden av meg bor to andre damer, men helt ærlig, de er det jo ikke noe action i. Da Bliss var salt opp, så ropte jeg jo et orslag på at jeg kunne være med som " Håndhest" ( hehe ESEL)  men de hørte meg ikke eller de overhørte meg?. Uansett så er jeg ganske lur så jeg snek meg under gjerdet jeg. De er jo ganske dust de her menneskene, det tror jo at jeg tror at det er strømi gjerdet men det er det jo ikke. Tror ikke Veronica var like opprømt over genistreken min. . Hun sto og tok på seg ridehjelmen sin da en dame i stallen selvsagt måtte avsløre mitt forsøk på å få være med. Veronica lukket meg inn i boksen min så jeg fikk rullet meg og kost meg før hun og Bliss kom tilbake. Bliss var litt svett, så kanskje like greit at jeg ikke ble med. Liker ikke å svette jeg.                                                                                      Det som var dumt var jo at at det var kvelds og av og til tar det så lang tid, og min jobb er selvsagt å varsle alle om at de ikke kan somle sånn med mat. Fikk heldigvis den kveldsen min og de 4 vanlige sussene av Veronica fra Bliss sin boks, for jeg kan nemlig stikke hodet mitt over kanten der slik at jeg får suss. Hun pleier å huske det om ikke gir jeg besjed.                                                   På fredag kommer Ingrid, det er et lite menneske som Veronica har med seg i stallen.Henes jobb er  forsåvidt å holde meg i form, men egentlig så synes jeg det er litt stas å få være med på tur med Bliss, vi har jo det så gøy. Får til og med en helt egen massør som pusser og polerer meg. ELSKER KOS!!!!

 

 




Vi er så heldig å ha en hytte på et av byfjellene i Bergen. Hytten ligger på 280 meter over havet og har vært i familiens eie siden 50 tallet. På den tiden var det over 20 hytter i området men nå er det kun 3 igjen, det andre forfalt eller brant ned.                                                         Mor til Trygve ( Eldstemann i min familie) og hennes søsken var mye der oppe om sommeren og ellers på året. Trygve som er født i 1962 trødde sine barnesko på hytten for det var jo deres landsted: Så nært byen men likevel så fjernt. Trygves mor og hennes søster har tilbragt mange fine stunder der med bærplukking og turer. I 2007 , det året jeg ble født så fikk mor til Trygve sin søster kreft og måtte opereres. i 2010 ble hun frisk igjen heldigvis men strålebehandlingen hadde gjort for stor skade at hun mistet kreftene i beina og ble lam dessverre. Hun forsto også da at aldri mer ville hun se og oppleve de flotte stundene hun hadde på hytten.

Hennes største ønske var å komme seg på hytten en siste gang. Men Trygve går fremdeles turer der og i ham slo det seg en tanke om at i gamle dager gikk det kyr der oppe, og hvis de klarer det, da måtte vel min aller beste venninne tungdølen Bliss også klare det. Hva med å få Trygve sin tante opp på ryggen til Bliss og fraktet henne opp???? Operasjon Løvsprett ble iverksatt september 2014. Min venninne Bliss skulle ha henne på ryggen men Trygve sin tante hadde aldri sittet på en en hest før men siden hun var så oppspilt på ideen så ville hun forsøke . Og det er tøft i en alder av 67 år. Min oppgave var å være det jeg og andre esler er avlet for, nemlig å være " pakk-esel" . Jeg bar rullestolen og en del andre småting. Ettersom jeg skulle gå løs hele veien fikk jeg en flott messingbjelle festet på selen min. Turen begynte og vi brukte 2 timer på en tur som vanligvis tar 30 min. Vi var mange familiemedlemmer som tok del i denne operasjonen. Bliss gikk foran , ledsaget av Arianah, min eiers mamma, og øvrige familiemedlemmer på hver side av Bliss for å støtte tanten til Trygve ( Arianahs ektemann ) Til tross for at Bliss er en hest og ikke esel så greide hun seg bra i dette bratte terrenget.Vi sneglet oss oppover og det er ikke lett å holde seg fast med kun armene når Bliss måtte ta sats for å komme seg opp de bratteste kneikene. Jeg mener : Hun hadde jo ikke bein som hun kunne bruke mens vi har FIRE bein!Så kom vi til et myrområde som måtte krysses. Vi tok sjansen på en hjortesti  langs kanten  av myren. Men så var det det da at Bliss ikke er en hjort på 80 kg, hun er en hest på 500 kg  så bare etter noen meter så sank Bliss ned i myren til magen med rytteren på ryggen. Men Bliss er en tungdøl så med sine sterke bein greide hun å klatre opp igjen med rytter på ryggen. Vi kom oss videre og nå var det ikke langt igjen til hytten: Opp en liten kneik , ned en bitte liten bakke og målet var nådd!!! Hytten lå der skinnende i all sin prakt og tanten til Trygve kunne ikke fatte at hun var på hytten igjen.                                         

Etterpå fikk Bliss og jeg beite på området der. Vi ble kost og dullet med av min eier og resten av familien. Vi overnattet der til dagen etter. Min eier Odin likte å leke med slengdissen så jeg måtte passe på ham. For barn er det et eldorado å leke.                                                         Men alt tar slutt en gang og da søndagen kom måtte vi tenke på turen hjemover igjen. De kom frem til den konklusjon at det ville være for bratt og risikabelt å skulle ri på Bliss ned så bratt som det var. Så hun ble båret ned igjen på båre.                                                                      

Til tross for dette sprø påfunnet var det verdt hver eneste svettedråpe når vi så hvor glad hun ble. Hun sa at dette ville hun leve på resten av livet.                                                        




                                                                                                                                      Vi esler er rare sånn. Vi knytter oss til eieren vår, man kan si at vi er monogame, når man skaffer seg et slikt individ som meg, altså et ESEL så må dere tenke dere nøye om! Vi sliter litt med å tilpasse oss nye steder grunnet at vi er så knyttet til vår livsledsager at det er ikke som med en hest at man kan kvitte seg med oss som et par sko. Vi blir veldig deppa av det og vi blir vanskelig å ha med å gjøre. Min flotteste gutt og eier og venn ODIN vil jeg være hos. Jeg tror ikke jeg er den eneste som liker barn. Barn er ærlige og ukompliserte. Det samme er nok mennesker med nedsatt funksjonsevne.  Dere finner det nok også merkelig at jeg er mer tålmodig med dem enn jeg er med andre. Mange barn har hatt og vil fortsatt få mye glede av å sitte på min rygg eller bak i vognen jeg drar.  Jeg føler liksom en slags omsorg for dem. Derfor er det en glede å ha en eier som gutten min Odin. Han er ett år eldre enn meg.




Å være ute i regn er ikke bra for oss esler.Vi er næmlig ikke " Waterproof" slik som andre firbeinte. Vi er hardfør mot kulde men IKKE regn. Jeg er så heldig at jeg har et lite hus jeg kan gå inn i. 




Hei alle sammen

Jeg tenkte å si litt om meg selv i mitt første innlegg.  Jeg er altså et ESEL . Ingen vet helt sikkert men det antas at jeg er født i 2007 engang. Før jeg kom til min nye familie i 2014 så har jeg vært uten identitet. Ingen hadde noen navn heller til meg. Blant medlemmene av min nye familie så befant det seg en liten gutt som er like gammel som meg. Han heter Odin. Den gang var vi begge 7 år og han likte meg så godt at han ga meg navnet TELINE!!! Guttens mamma ville egentlig at jeg skulle hete MARIA   men Odin var veldig bestemt der. Han var fast bestemt på at jeg var hans esel også. Og sånn ble det. 

Det vil komme flere innlegg i løpet av kort tid om hva som har skjedd i tiden som fulgte og frem til i dag.

 

 




Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 




Teline



Jeg er et esel som bor på Stall Henne sammen med min bestevenn tungdølen Bliss. På denne bloggen vil jeg fortelle om mitt liv, blir kjempeglad for kommentarer.



arkiv


· November 2017 · Oktober 2017 · September 2017


kategorier


  • » Blogg
  • » Daglig Blogg
  • » Familien min
  • » Oppasserbloggen
  • » Tidsreiser



  • linker


    · blogg.no · Få din egen blogg!


    design







    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
    Bloggen ligger på
    blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits